Adjektiv |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Adjektiv beskriver andre ord, først og fremst
substantiv: Et stort hus, en gul åker. I tysk har adjektivet et mer innvikla
bøyningssystem enn i norsk. Når adjektivet står aleine som predikativ, bøyes
det ikke: Diese Stadt ist
groß. Når det står foran et
substantiv, bøyes det, og vi skiller mellom sterk og svak bøyning. Sterk bøyning. Vi får sterk bøyning når det ikke står noe
bestemmelsesord foran adjektivet, eller når bestemmelsesordet er ubøyd
(ubøyde former av ein, kein
og eiendomspronomena).
„Blandet“ bøyning ( Et noe forvirrende begrep,
egentlig har vi bare sterk og svak bøyning)
Svak bøyning. Vi får svak bøyning etter bøyde
bestemmelsesord. Det vil si etter den bestemte artikkel og ord som bøyes som
den bestemte artikkel, og etter de bøyde formene av ein, kein og eiendomspronomena.
Substantiverte adjektiv. En del substantiv er
laget av et opprinnelig adjektiv eller partisipp. Som substantiv skrives de med
stor forbokstav, men de bøyes som adjektiv: der Beamte – ein Beamter Det finnes en rekke slike
substantiverte adjektiv. etwas Interessantes Gradbøyning av
adjektivet: Se her. |