Metakognisjon

Bevissthet om egen læring

Vurderer du din egen læring? Har du klart for deg hvilke læringsmål du skal arbeide mot når du gjør skolearbeid, og hvordan du best kan arbeide for å nå læringsmålet? En bevissthet om dette kalles metakognisjon, og er en forutsetning for å lykkes i læringsarbeidet. Hvis du arbeider bare for å gjøre mor og far eller læreren fornøyd, da har du et dårlig utgangspunkt. Du må ha vilje til å nå læringsmålet, og klare tanker om hvordan du kan nå målet (læringsstrategier). Det kan være ulike veier fram mot målet. Det hjelper lite at læreren har en bevissthet om dette, det er DU som må ha denne bevisstheten. Du må være metakognitiv.

Språk kan læres på ulike måter. Tyskere snakker naturligvis tysk flytende, og mange av dem gjør det uten å ha særlig kunnskap om språkbeskrivelse (grammatikk). De har lært det på den naturlige måten, akkurat som vi har lært norsk. Og den beste måten å lære tysk på, er nok å oppholde seg en lengre periode i et tyskspråklig land, og lære gjennom daglig bruk av språket. Men dette er tidkrevende, og ville sprenge alle rammer for vår skole. I skolen har vi noen få timer i uka til rådighet, og lærer gjennom vårt møte med tysk i tyske tekster, og gjennom språkbeskrivelse og øving.

Gjennom vårt møte med tyske tekster bygger vi opp et ordforråd, og får et inntrykk av ulike språkstrukturer. Språkbeskrivelse og øving styrker vår evne til selv å ta i bruk språket. Vi mottar informasjon som vi må gjøre om til kunnskap. (Vi kan pugge utenat en regel uten å forstå den, da er regelen fortsatt kun informasjon. Hvis vi forstår regelen, kan sette den i sammenheng med eksempler og med egne ord forklare den for andre, da har vi omdannet informasjonen til kunnskap). Når vi skriver, har vi tid til å sette kunnskapen om til språk, men vi bruker nokså mye tid på den måten. Først når vi har tilegnet oss språket, har gjort kunnskapen om til ferdighet, kan vi uttrykke oss effektivt. Og en slik tilegnelse er en forutsetning når vi skal bruke språket muntlig, da har vi ikke tid til å gjøre kunnskap om til språk. Tilegnelse skjer gjennom øving.

I prinsippet er det det samme som gjelder når vi lærer å kjører bil. Via informasjon må vi få kunnskap om hvordan en girer, deretter må vi øve. Etter tilstrekkelig øving blir giringen automatisert, Vi girer uten å tenke på det, og kan heller konsentrere oss om trafikkbildet. At giringen har blitt automatisert, vil si at den har blitt en ferdighet. Men å skaffe seg språkferdigheter er naturligvis mye mer komplisert og sammensatt. Delmålene er mange og kan fortone seg som uklare. Men skal du lykkes i arbeidet, må du altså skaffe deg klarhet.

I mitt arbeid som lærer har jeg dessverre ofte sett elever som har arbeidet flittig uten å ha noen bevissthet om læringsprosessen. Uten klare mål og læringsstrategier har det gjerne gått dårlig. Så her kan en del ha mye å hente.